Du och jag, Alfred!
En svensk hund måtte ha et navn fra svensk barnelitteratur, var vi enige om. Og slik ble Isaac Newton til Alfred.
Vi var ikke i tvil om at vi ville gå for en wheatenterrier til, da vi mistet Ruffen tidlig i 2007. En glad og livlig hund som ikke røyter, som er sosial og tilpasser seg parklivet i byen er midt i blinken for oss. Og i så måte lever Alfred opp til forventningene.
I tillegg er han ekstremt kosete; legger hodet i fanget vårt, eller hopper opp i sofaen og borer snuten inn i halsgropa mens han snøfter lykkelig. Der skiller han seg fra Ruffen som måtte tvangskoses med jevne mellomrom.
På den annen side kan Alfred også være litt rastløs, og i perioder av dagen klage over at han kjeder seg. Det er en side av hundelivet vi ikke var vant til å se, og vi prøver å sysselsette ham med leker og oppgaver. Forhåpentligvis får han litt større indre ro når de verste hormonbølgene legger seg og han ikke lenger er tenåring.
Å klippe wn wheatenterrier er en kunst! Det prøver vi å få til jevnlig. Bortsett fra ved inngangen til sommeren - da er det barbering!
Sjekk bildene fra årets barbering som Elise sto for!
Her er lenke til kennelen der vi kjøpte Alfred: Kennel Whilizias